Einsteinium

99
Es
Gruppe
I/T
Periode
7
Blokk
f
Protoner
Elektroner
Nøytroner
99
99
153
Generelle egenskaper
Atomnummer
99
Atomvekt
[252]
Massetall
252
Kategori
Aktinoider
Farge
I/T
Radioaktiv
Ja
Oppkalt etter Albert Einstein
Krystallstruktur
I/T
Historie
Einsteinium ble oppdaget som en komponent i restene fra den første hydrogensbombeksplosjonen i 1952.

Det ble identifisert av Albert Ghiorso og medarbeidere ved University of California, Berkeley i samarbeid med Argonne og Los Alamos National Laboratories, i nedfallet fra Ivy Mike kjerneforsøket.

Det nye grunnstoffet ble produsert av kjerneeksplosjonen i bitte små mengder ved tillegg av 15 nøytroner til uran-238.
Elektroner per energinivå
2, 8, 18, 32, 29, 8, 2
Elektronkonfigurasjon
[Rn] 5f11 7s2
Es
Einsteinium er det første toværdige metallet i aktinidserien
Fysikalske egenskaper
Fase
Fast stoff
Tetthet
8,84 g/cm3
Smeltepunkt
1133,15 K | 860 °C | 1580 °F
Kokepunkt
-
Smeltevarme
I/T kJ/mol
Fordampningsvarme
I/T kJ/mol
Spesifikk varmekapasitet
- J/g·K
Forekomst i jordskorpa
I/T
Forekomst i universet
I/T
Einsteinium
Bildekreditter: Wikimedia Commons (National Nuclear Security Administration)
Einsteinium ble først observert i nedfall fra Ivy Mike kjerneforsøket
CAS-nummer
7429-92-7
PubChem Sammensatt identifikasjonsnummer (CID-nummer)
I/T
Atomegenskaper
Atomradius
-
Kovalent radius
-
Elektronegativitet
1,3 (Pauling-skalaen)
Ioniseringsenergi
6,42 eV
Molart volum
28,5 cm3/mol
Termisk ledningsevne
0,1 W/cm·K
Oksidasjonstilstander
2, 3
Bruksområder
Einsteinium brukes hovedsakelig til vitenskapelige forskningsformål.

Den sjeldne isotopen einsteinium-254 foretrekkes til produksjon av ultratunge elementer.

Einsteinium-254 ble brukt som kalibreringmerke i den kjemiske analysesspektrometeret til Surveyor 5 månelander.
Einsteinium er skadelig på grunn av sin radioaktivitet
Isotoper
Stabile isotoper
-
Ustabile isotoper
240Es, 241Es, 242Es, 243Es, 244Es, 245Es, 246Es, 247Es, 248Es, 249Es, 250Es, 251Es, 252Es, 253Es, 254Es, 255Es, 256Es, 257Es, 258Es